Ole Martin Elsethagen

Mange som har en interesse for datalagringsdirektivet (Om de så er for eller mot) begynner vel snart å gå lei av de endeløse debattene. Jeg vet jeg har. Jeg merker at selv mine egne argumenter føles generiske og innlærte med tiden. For all del, en god debatt om DLD har jeg ingenting imot, men for min del har jeg sett både forkjempernes og motstandernes argumenter minst et dusin ganger uten at det leder noen vei.

Derimot – noe man relativt tydelig kan kvantifisere og bedømme, er risk-return; i dette tilfellet er kostnad/resultat kanskje mer presist. Det vil si: man kan gjøre vurderinger ut ifra antatt pris på DLD kontra hvilke resultater man kan forvente. Fordelen med at Norge ikke var blant de første som implementerte DLD, er at vi kan lære av andres erfaring. Deriblant kan vi for eksempel se hvorvidt oppklaringsprosenten i saker hvor DLD er relevant, har endret seg.

For med en pris på 250++ millioner¹, skal man også kunne forvente resultater som samsvarer til utgiftene. Problemet er at ingen kan garantere noe for hva slags resultater vi kan forvente. Hvilken hensikt tjener det å kategorisk overvåke nesten fem millioner mennesker bare i Norge, når de kriminelle omgår hele direktivet?

DLD vil kriminalisere fryktelig mange, bare for å forsøke å skaffe informasjon om grupper som utgjør et grusomt mindretall av den totale befolkningen. Det endelige resultatet vil være at man sitter igjen med en stor mengde data uten noen form for nytteverdi, data som vil koste millioner å lagre og holde trygge. Fra landene som allerede har implementert DLD, har jeg hittil til gode å se én rapport som tyder på at oppklaringsprosenten øker i noen betydelig grad.

Formålet med DLD skal være å bekjempe kriminalitet, men enhver person med nok IT-kompetanse til å installere en nettleser eller spill, kan også omgå DLD med noen relativt enkle tiltak. (Rent bokstavelig, altså.) Metodene for å gjøre dette er noe de aller fleste kan ”google” seg frem til uten større problemer, da er det ikke urimelig å anta at kriminelle også er kjent med disse mulighetene. Kriminelle er sjeldent genier, men de er tross alt ikke komplette idioter, og de avhenger dessuten av å skjule sporene sine.

Da koker det hele ned til ett spørsmål i mitt hode: Vil resultatene av en implementering av DLD på noen måte være proporsjonale til kostnaden?

Jeg kan ikke snakke for andre, men fra min side blir det et klart og utvetydig nei. Datalagringsdirektivet vil over tid kunne koste milliarder av kroner. Jeg sier ikke at det ikke er verdt å investere så mye for å bekjempe kriminalitet. Ikke misforstå. Men man er nødt til å vurdere om direktivet er en kostnadseffektiv metode for å nå målet. Realiteten er at det vil koste mye penger, men det er også eneste garantien man har.

1) Dette er kun foreslått pris for implementeringen av datalagringsdirektivet i utgangspunktet, og tar ikke høyde for drift og vedlikehold over tid