Et konsept jeg finner ganske interessant, er “uendelig”. Hvis vi foreksempel ser på universet, er det flere forskjellige modeller for hvordan dette kan være. Noen innebærer et univers som er “uendelig” i diameter, andre er endelige. Selv om universet er endelig, vil du likevel antageligvis kunne ferdes hvor langt som helst i én retning uten å komme til en “ende” — dette fordi rommet er “bøyd”, og derfor vil du kunne returnere til plassen du startet på ved å ferdes “rett frem”.
Men ja, uendeligheter… Hvis universet var uendelig, impliserer dette mye mer enn man gjerne tenker første gang. Uendelig er definert som en kvantitet uten en grenseverdi eller ende. Et uendelig univers er verken uendelig fordi man opplever det som uendelig eller fordi det på andre måter er bøyd eller krummet. Det er uendelig. Det vil si at alt som har en positiv sannsynlighet for å inntreffe, uansett hvor liten den er, vil skje uendelig mange ganger.
La oss for eksempel si at jorden som vi kjenner den har en positiv sannsynlighet for å skje, da er det også en positiv sannsynlighet for at du er der. En direkte konsekvens av dette, om vi antar at universet er uendelig, er at det finnes, har funnets og vil finnes uendelig mange “kopier” av deg. Samme gjelder alt annet.