Siden vekkerklokken min endte sine dager spredd utover gulvet på soverommet mitt (Jeg vil ikke gå i detalj, men det involverer et rimelig makabert vekkerklokke-drap), så har jeg begynt å bruke mobilen som vekkerklokke. Med det fant jeg ut at jeg ville forsøke en litt mer komfortabel vekking med en sang jeg liker, istedenfor å våkne til den grusomme “Biip-biip-biip”-lyden som gjennom mange år har gitt meg alskens traumer — bare jeg hører den, selv i våken tilstand, hopper jeg nærmest i taket.
Etter en stund var det dømt til å skje. Jeg har også brukt den samme melodien til ringelyd og har likt den ganske godt. Men nå er det slutt. Hver gang telefonen min ringer eller shuffle-algoritmen på mp3-en min bestemmer seg for å spille den, da hopper jeg litt til og hjertet slår med ett i takt med en eller annen grusom black metal “slager”.
The horror…
Tags: vekkerklokkesatan