Tja, overskriften impliserer kanskje at jeg mener noe annet enn det jeg gjør vedrørende de velkjent karikaturtegningene. De fleste som forsvarer trykkingen av disse karikaturene argumenterer med at disse er nødvendige for å forsvare ytringsfriheten og at vi har full rett til å trykke dem. På siste punkt er jeg enig, men hvor nødvendig er egentlig det å forsvare ytringsfriheten i dag? Jeg mener ikke at noen skal legge seg flate, men det at store aviser som Aftenposten trykker disse tegningene viser vel nettopp at vi har ytrings- og pressefrihet. Det er ingen som har begrenset den, trass demonstrasjoner og opprør.
Så hva er hensikten? Hvis karikaturene ikke er nødvendig for ytringsfriheten, hva er de? Fra her jeg sitter er de knapt et stille opprør. Det er som å fortelle et barn i trassalderen at det ikke skal gå inn i et rom eller kikke i en eske. Fordi det er “tabu” er det så mye mer spennende.
Det handler ikke om ytringsfriheten, ei heller å utforske “forbudte områder” — det er simpelthen smålige provokasjoner fra noen som dør etter å bli sett.
Noen vil sikkert skrike kraftig her fordi de faktisk prøver å forsvare ytringsfriheten. Det kan godt hende dette er noe du og tretti-førti andre faktisk prøver på, men det hjelper så lite når alle som blir sett er FrP med “Vi sier ikke at dette er Muhammed” tegningene de visstnok skal trykke, og folk som fånyttes forsvarer det med “Ytringsfriheten er absolutt så lenge det er innenfor våre grenseverdier!” La meg sitere en av disse:
Her holder de seg ikke engang til sine egne prinsipper. Hvis ytringsfriheten er ubegrenset og ingen skal kunne nekte deg å si hva du mener eller trykke hva du vil, uansett hva det måtte være — hvorfor og hvordan kan man gjøre vold til et unntak uten å legge begrensinger på ytringsfriheten? Hvis man argumenterer for at ytringsfriheten enten er absolutt eller ikke-eksisterende, så er det en fordel å være konsekvent hvis man skal kunne forsvare det.
Hvis dagen kommer hvor ytringsfriheten virkelig er i fare, at fundamentet for et fritt og demokratisk samfunn er i ferd med å bli revet vekk under føttene våre og alle som sier sin mening snarlig lider martyrdøden, da skal jeg personlig plassere en karikatur av alle verdens hellige figurer i headeren på bloggen min. Frem til da oppfordrer jeg alle til å bruke ytringsfriheten til noe litt mer konstruktivt — kakeoppskrifter, for eksempel.
At man har ytringsfrihet gir gir ingen rett til å komme med trusler om vold. Trusler og oppfordring til vold er allerede forbudt ved norsk lov.. Dermed ER vold ett unntak!
1) Det å true person A og det å oppfordre person B er to vidt forskjellige ting. Bestem deg for hva du ønsker å diskutere.
2) Hva har det med saken å gjøre at det er lovfestet? Det sier fint lite annet enn at det per i dag ikke er tillatt og at Norge da har en begrenset ytringsfrihet.
Argumentet ditt er betinget til at Norges lover bestemmer hva som er absolutt og ubegrenset ytringsfrihet — et feilaktig premiss. Derfor er også konklusjonen falsk.
3) Erkjenner du eller erkjenner du ikke at ubegrenset betyr “uten grenser”? Noe som i alle fall er definisjonen ILN operer med. Det å begrense oppfordring til vold er da å begrense ytringsfriheten.
Jeg sier ikke at trusler om vold verken er eller bør være tillatt. Jeg sier bare at det er veldig selvmotsigende å først si at ytringsfriheten skal være ubegrenset UANSETT hva det gjelder, for så å fremme restriksjoner selv.