Archive for the ‘Film’ Category
Sad but true
Monday, February 22nd, 2010Last of the Living
Monday, February 22nd, 2010“Hvis du likte Shaun of the Dead kommer du til å elske Last of the Living!” sto det bak på coveret. Men nei. Land of the Living er en av de mest uoriginale og kjedelige filmene jeg har sett på en stund. Den hadde sine øyeblikk og det var enkelte ganger karakterene var marginalt underholdende, men det stopper også der. I tillegg var humoren stort sett grusomt umoden, med unntak av et par steder hvor den var som forventet.
Å sammenligne Last of the Living med Shaun of the Dead blir litt dumt — ikke bare av respekt overfor sistnevnte, men også med tanke på hvilke forventninger man stiller seg til denne filmen; høye forventninger var ikke akkurat i denne filmens favør, for å være ærlig.
Den klarte det umulige, though: Den gjorde zombier kjedelige.
Argh, skuffa!
It’s over…
Tuesday, December 29th, 2009
Battlestar Galactica
En bit av meg døde i går. En liten del av en metaforisk sjel er nå svart, svunnet hen i mørket, fortapt i et ishav… Okay, jeg burde kanskje kutte ut litt av overdramatiseringen her. Men det skal sies at det var litt trist å sette på siste episode av Battlestar Galactica. Etter alle seriene og filmene jeg har sett, er dette min desiderte favoritt.
BSG handler om en menneskelig sivilisasjon, De Tolv Koloniene. Koloniene hadde vært i krig med Cylonene, en kybernetisk rase skapt av menneskene, men ingen hadde sett noe til dem på over førti år. Cylonene førte et overraskelsesangrep mot Koloniene og utryddet det meste av menneskeheten; kun omlag 50,000 overlevde. Alle de overlevende flyktet ut i verdensrommet, sammen med en rekke sivile romskip og militærfartøyet Battlestar Glactica.
Dette kan umiddelbart høres ute som et moraliserende plot, “Vi skal ikke leke gud”, etc. Men jeg føler ikke at BSG sier så mye at teknologien kan ta overhånd og at vi skal passe oss for det, som at serien heller fokuserer på feilene som ble begått. Altså virker det ikke som at det faktum at Cylonene ble skapt som en feil i seg selv, heller hvordan det ble gjort.
Uansett, de overlevende setter seg som mål å finne jorden. Serien er i all hovedsak karakterdreven og har en langt større vekt på karakterene enn mange andre sci-fi serier. Mens andre serier ofte vil understreke gang på gang at de er i framtiden og har masse lasere og gud vet hva, tar BSG det hele veldig hverdagslig; selv om det ikke mangler på spesialeffekter (Gode som sådan), er de ikke på noen måte en sentral del av serien.
Jeg synes det er veldig interessant hvordan skaperne av BSG har klart å overføre dagsaktuelle politiske saker, religion og konflikter til en fremtidsrettet serie, fanget i verdensrommet, på en troverdig og godt gjennomført måte. Selvom det er flust av individer som man kan relatere til og følge med på, er det også et helhetlig samfunn som er verdt å følge med på. De utvikler seg fra å være samlet, med en velkjent “Oss mot dem” mentalitet, til å bli et splittet samfunn med mange konflikter og tilbake igjen.
Den virkelig essensielle grunnen til at jeg digger denne serien, er likevel hvordan den kan totalt oppsluke meg. Jeg blir sjeldent, om aldri, så interessert i en serie at jeg faktisk sitter og er smånervøs. Men BSG har klart å ha meg sittende å bite negler.
Noe av det som gjør den så spennende, er dens evne til å være uforutsigbar uten å falle fra hverandre. Hollywood har over lang tid implementert en “Det går alltid bra” tankegang i meg når jeg ser på filmer, så jeg tenkte noe av det samme med BSG også. Men sannheten er at det ikke alltid går bra — karakterer som har vært med fra starten kan ha hatt en fantastisk kveld ute og være i et godt humør, som gjerne gjør atmosfæren veldig betryggende, før den ut av det blå plasserer en pistol mot tinningen og skyter seg. Serien er full av små og store overraskelser.
Som nevnt så var jeg litt amper idet jeg satte på siste episode. Men jeg er likevel glad for at de hadde en siste episode. Det kunne altfor fort ha blitt ennå en serie som sparker døde hester uten like, drar det siste livet ut av seg for å tjene litt ekstra. De avsluttet serien bra.
Siste episode var — i mangel av et bedre ord — “merkelig”. Det var en spesiell stemning og jeg er enda ikke helt sikker på hva jeg synes om episoden1, for å være helt ærlig. Men jeg synes den rundet av serien bra, ga “closure”. Men det skal sies at den hadde en morsom vri, som jeg likte svært godt. Til syvende og sist, så er tiden jeg har brukt på denne serien “time well wasted”. Det inkluderer siste episode.
1) Jeg tror jeg egentlig likte den ganske mye, men det kan hende bitterheten over at dette var siste episode overskygget det… 
300
Sunday, October 25th, 2009En film som består av 87% kampscener og med resterende 13% bestående av oppmuntring til sådan, og samtidig klarer å underholde meg på en måte som gjør at jeg vil følge med, må ha gjort noe riktig. Man skulle tro at ting som elektroniske gitarer og lignende på soundtracket til en film som 300 ville vært særdeles malplassert, men det funker. På en godt gjennomført måte fungerer det. Denne filmen ligger potensielt på listen jeg engang skal skrive og lekse opp favorittfilene, og dét er ikke annet enn imponerende. Filmer med mye slåssing og brøling faller sjeldent såpass mye i smak hos meg at jeg ønsker å se dem flere ganger — på langt nær gang etter gang. Denne gjør det.
Mye av opplevelsen skapes av King Leonidas, eller nærmere bestemt Gerard Butler, som passer utmerket til rollen. Det er så mange overhypede filmreplikker; de vi alle hører over og over igjen og tenker “Faen, nå må det snart være nok?!” (Gud skal vite jeg gjør det…). Det er få av disse som faktisk lever opp til hvor mange ganger de siteres, men er det én replikk folk skal få lov til å sitere så mye de vil selv når jeg blir diktator, så er det “This is Sparta!” Det høres tåpelig og dumt ut når andre enn Butler brøler det ut mot det persiske sendebudet, men om ikke annet er det en vag påminnelse av den “ball-smashing-macho-scenen” replikken ble kjent gjennom.
The Man From Earth
Friday, October 23rd, 2009
The Man From Earth er en science fiction film fra 2007. Hovedkarakteren, John Oldman (David Lee Smith), har på en måte unngått aldringsprosessen etter han ble 32 og har overlevd i 14,000 år. For å slippe å bli gjenkjent, bytter han bosted hvert 14. år og begynner på en ny utdannelse. Da han skulle forlate stedet han befant seg på, dukket kollegaene hans opp hjemme hos ham. Etter et rolig farvelselskap begynte de å presse ham mer og mer til å fortelle hvorfor han skulle flytte, hvorpå han etter hvert udramatisk avslørte at han hadde vært en huleboer, sumerer og summerte opp store deler av verdenshistorien.
Utover kvelden avslører han at han enten har vært eller kjent flere av historiens mest kjente karakterer og forteller om hvordan historien om dem har blitt veldig obfuskert ettersom tiden har gått. Noen blir ganske mye berørt av historien hans, samtidig som de ikke helt klarer å tro på det. I rommet er det blant annet en arkeolog, biolog og historiker – alle er med på det og har det gøy i starten, da de bare tror han spinner opp historien for en bok eller noe sånt.
Jeg synes filmen var vel verdt tiden det tok å se den. Ikke noe veldig fantastisk, hele handlingen utspiller seg i en og samme stue og om man foretrekker handling overfor mye prating, da er ikke denne filmen noe for deg. Den underholdt meg på et snodig monotont vis, samtidig som den hadde sine høydepunkter med tanke på fortellingen. En helt ok film å slappe av med en liten stund, ikke noe overveldene, men.
Zombieland
Friday, October 16th, 2009
Zombieland
Jeg har akkurat sett Zombieland, og jeg må innrømme at det er lenge siden jeg har ledd så mye av en film – om jeg noensinne har gjort det. Som navnet tilsier, så er dette altså en zombie-film, med mye humor. Filmen begynner med ”Columbus”, som er en student på vei til Columbus for å se om foreldrene sine lever. På veien møter han ”Tallahassee”. Det som driver Tallahassee er å finne “[…] the last box of Twinkies that anynone will enjoy in the whole universe”. De to møter også søsterparet ”Wichita” og hennes lillesøster ”Little Rock”, som stjeler både bilen og våpnene deres. To ganger.
Nok beskrivelse, bare se den. Jeg kan ikke understreke hvor morsom jeg syntes denne filmen var. Hva tankeløs underholdning gjelder, er dette kanskje noe av det beste jeg har sett. Den er herved anbefalt!