Archive for the ‘Rant’ Category

Gnålet om ytringsfriheten og karikaturer fortsetter

Saturday, January 16th, 2010

Tja, overskriften impliserer kanskje at jeg mener noe annet enn det jeg gjør vedrørende de velkjent karikaturtegningene. De fleste som forsvarer trykkingen av disse karikaturene argumenterer med at disse er nødvendige for å forsvare ytringsfriheten og at vi har full rett til å trykke dem. På siste punkt er jeg enig, men hvor nødvendig er egentlig det å forsvare ytringsfriheten i dag? Jeg mener ikke at noen skal legge seg flate, men det at store aviser som Aftenposten trykker disse tegningene viser vel nettopp at vi har ytrings- og pressefrihet. Det er ingen som har begrenset den, trass demonstrasjoner og opprør.

Så hva er hensikten? Hvis karikaturene ikke er nødvendig for ytringsfriheten, hva er de? Fra her jeg sitter er de knapt et stille opprør. Det er som å fortelle et barn i trassalderen at det ikke skal gå inn i et rom eller kikke i en eske. Fordi det er “tabu” er det mye mer spennende.

Det handler ikke om ytringsfriheten, ei heller å utforske “forbudte områder” — det er simpelthen smålige provokasjoner fra noen som dør etter å bli sett.

Noen vil sikkert skrike kraftig her fordi de faktisk prøver å forsvare ytringsfriheten. Det kan godt hende dette er noe du og tretti-førti andre faktisk prøver på, men det hjelper så lite når alle som blir sett er FrP med “Vi sier ikke at dette er Muhammed” tegningene de visstnok skal trykke, og folk som fånyttes forsvarer det med “Ytringsfriheten er absolutt så lenge det er innenfor våre grenseverdier!” La meg sitere en av disse:

Ytringsfiheten er ubegrenset, det er hele poenget. Ingen skal kunne nekte deg å si hva du mener, eller trykke det du vil trykke uansett hva det er (med mindre det direkte oppfordrer til vold).

Her holder de seg ikke engang til sine egne prinsipper. Hvis ytringsfriheten er ubegrenset og ingen skal kunne nekte deg å si hva du mener eller trykke hva du vil, uansett hva det måtte være — hvorfor og hvordan kan man gjøre vold til et unntak uten å legge begrensinger på ytringsfriheten? Hvis man argumenterer for at ytringsfriheten enten er absolutt eller ikke-eksisterende, så er det en fordel å være konsekvent hvis man skal kunne forsvare det.

Hvis dagen kommer hvor ytringsfriheten virkelig er i fare, at fundamentet for et fritt og demokratisk samfunn er i ferd med å bli revet vekk under føttene våre og alle som sier sin mening snarlig lider martyrdøden, da skal jeg personlig plassere en karikatur av alle verdens hellige figurer i headeren på bloggen min. Frem til da oppfordrer jeg alle til å bruke ytringsfriheten til noe litt mer konstruktivt — kakeoppskrifter, for eksempel.

SSRI-er og B12 mot kreft!

Friday, January 15th, 2010

Det sies jo at for eksempel kreft i veldig mange tilfeller forårsakes av skyldfølelse.

Dette gullkornet kommer fra ingen annen enn Mira Craig. Rett etter hennes doktorgrad i nevrovitenskap sto hun fram i VG og forklarte hvordan hjernen fungerer, og hvordan sykdommer oppstår:

Det er mange forskjellige tanker som fører til blokkeringer i hjernen, som igjen fører til sykdom et annet sted i kroppen.

Ehm, fra spøk til alvor. Hun sier også at hun ikke tror det  finnes “død”.  Dette er for meg en litt interessant utvikling, som strekker seg langt utenfor denn VG-artikkelen. Før ble gudebilder og lovnader om et “Nirvana” etter døden aktivt brukt som en vag trøst for det uunngåelige i livet. (Altså døden, om jeg dropper eufemismen her)

I hvert fall jeg ville intuitivt trodd at antallet  mennesker som festet sin lit til metafysikken skulle avta ettersom vi avduket mer og mer av verden med vitenskap. Men istedet har det kommet en ny trend, hvor man rett og slett har skrudd opp overtroen til elleve. Overfor å finne en trøst for døden, noe å tror på, benekter man den totalt. “Det finnes ingen død!” En milepæl for allmenn ignoranse.

På en annen side kommer uttrykket “Å snu flisa” til meg. Hvorfor? Vel, gjennom endeløse timer har jeg funnet meg på “Det finnes ikke…”-siden i religiøse debatter. Mangfoldige diskusjoner om gud, gremlins og ånder har utspilt seg, hvor jeg ofte/alltid benekter det. Nå er jeg altså på andre siden. Dette vekker en eksistensiell uro — har jeg tatt feil? Har logikk, fornuft og  empiriske data vært onde demoner som har villedet meg? Nei, Ole. Det er en tid og et sted for å rokke ved troen på seg selv, men det er ikke her, ikke nå.

Og hvis noen føler for å halshugge meg for min arroganse på området — vær så god. Men ingen vinner meg over med logisk sviktende argumenter og sirkelargumentasjon.

Grr, fantastisk. Bare fantastisk…

Facepalm

Wednesday, January 13th, 2010

11 Most Painfully Obvious Newspaper Articles Ever

Hvis noen lurer på hvorfor jeg ofte kan bli observert med en håndflate klistret til pannen, så kan ting som det over være grunnen. It’s torture, but I just can’t look away!

Jeg er lei…

Saturday, January 9th, 2010

Det er de samme historien, år ut og år inn. Jeg knytter meg til noe og det forsvinner ut av livet mitt igjen like fort som det kom. Forlater meg alltid. Man tror, og håper at noe skal forandre seg, men det gjør det aldri. Og det ender bare med at jeg blir såret.

Dette er min appell til dere, Lillehammer Bryggeri — gi meg mer julebrus! (Selv om dere ikke finnes på verken Hamar eller Lillehammer, jeg har lett…)

Let it be

Tuesday, December 1st, 2009

For å starte dette innlegget så klisjé som mulig: Livet er fullt av vanskelige valg. Der, med det sagt vil jeg komme meg videre. Vi avgjør noe hele tiden, hver dag, hver uke av hver måned, hver eneste måned i året. Er du et noenlunde bevisst, tenkende menneske — som jeg antar siden du kan lese — er du nødt til å ha tatt mange valg som har ledet deg akkurat hit. Eller mer spesifikt dit, der du er akkurat nå.

Uavhengig om vi snakker om hvor du er på et emosjonelt plan, karrieremessig eller på et eksistensielt nivå — det er mange faktorer som bestemmer hvor akkurat du havner. Noen av disse ligger utenfor deg selv, men veldig mange er det hver og en av oss som råder over.

Uansett hvilket perspektiv man angriper det fra, så er det endelige resultatet summen av dine valg og handlinger. De vanskeligste valgene er kanskje de hvor det egentlig ikke er et valg. Du vet hva som må gjøres, men er ikke sikker på om du vil. Dette kan også være de viktigste valgene en tar.

Jeg for min del er en av de som aldri helt har nok informasjon til å kunne ta et valg. Enten det, ellers så bryr jeg meg ikke. Det er mange ting som interesserer meg, ting som jeg nesten kan kalle meg engasjert når jeg tenker på, men det finnes tonnevis av valg som ikke bryr meg. Den røde tråden som binder alle valgene jeg har hatt problemer med, er likevel mangelen på informasjon.

Som en ellers notorisk kontrollfreak, som gjerne vil vite alt og handle basert på kunnskapen jeg måtte ha, er det vanskelig å ta et valg med et uvisst utfall. Valgene hvor resultatene kan deduseres ut ifra tilgjengelig informasjon er ikke et stort problem for meg. Noen kan være vanskelige å formidle eller akseptere, men selve valget, eller situasjonene, er veldig ofte langt enklere enn folk flest erkjenner at de er.

Det kan for eksempel være vanskelig å akseptere at du egentlig ikke er god nok innenfor et område til faktisk å kunne opprettholde en rasjonell basis for å forfølge de målene du måtte ha, at du må legge om livet deretter og fatte nye beslutninger som vil lede deg til et annet sted og gjøre ting radikalt annerledes fra det du trodde det skulle bli. Men det er i utgangspunktet et enkelt valg.

Valg er alt ifra eksistensielle avgjørelser til hvorvidt du skal stemme på et tilsynelatende trangsynt parti som overhodet ikke eier innsikt i hvordan økonomi fungerer, eller om du skal stemme på noen naive tullinger som tror de forfølger “rettferdighet”, også totalt uten kunnskaper om økonomiske modeller. Noen valg vil uansett komme til å bety mye for deg og din utvikling, mens andre valg du tar vil ikke gjøre så stor forskjell for noen.

Men når alt kommer til alt, er det opp til deg. Det viktigste er enda hvordan du lar valget bli tatt — om du fatter en informert beslutning, eller så informert som er rimelig å forvente, om du setter opp en beslutningsanalyse for ting som andre mener ikke burde være kalkulert, eller om du bare “lar det stå til” og se hva som skjer. Sistnevnte er jeg ingen tilhenger av. Mangel på kunnskap er grunnlaget for alle feil.

Likevel, noen ganger er det kanskje best å ikke tenke for mye på det, bare “let it be”, gi opp kontrollen og se hva som skjer.

Jeg ser for mye på Scrubs…

Tuesday, December 1st, 2009

Akkurat når man har snakket nok om det med psykologen sin til å ha glemt traumene fra i fjor for et øyeblikk — bam! Barn som skriker, foreldre som løper rådløse rundt, butikkansatte som gråter og kredittgrenser som nås. Nei, dette er ikke dommedag, dette er bare desember. Begynnelsen på slutten av enda et år er i anmarsj.

Dette er den tiden av året hvor det forventes at man tar på seg den ekstra hyggelige masken, finner hjerterom og finner en liten gnist som gjør at man ikke skyter seg på juleaften i ren frustrasjon over menneskehetens udugelighet. “Hm, jeg tenker ikke slik?” Vel, ehm… Stryk det siste der, da.

Uansett hvordan man ser på denne måneden, så vil det involvere frenetiske julegavehandlere, massive mengder marsipan, mat og rent kaos i butikken. Og uansett hva enkelte vil si, det kan umulig finnes et system, en overordnet struktur eller en orden bak kaoset som vil oppstå de nærmeste 24 dagene.

Jeg sverger, om det ikke var for at mp3-spilleren min fjerner litt av støyen, ville jeg brutt sammen og isolert meg frem til alt var over. Jeg ville lagt meg et skumbad hver kveld, tent lys og satt meg ned med 2 kg is og spist til jeg ikke passet i ballkjolen min… (Kromosommønsteret mitt: Hva faen?) Eh, vent litt… Stryk det der også.

Nuvel. Man kan elske denne måneden, man kan hate den, men hvordan man kan komme sliten av et tog på Oslo S uten å føle et snev av forakt når man blir tvunget til å gå rundt en gigantisk sirkel av mennesker som danser og hyler1 rundt en forbanna busk, det er for meg uforståelig.

Og nei, tittelen hadde på ingen tenkelige måter noe å gjøre med innholdet.

1) De vil sikkert påstå at de “synger”, men jeg ville ikke kalle de hemningsløse, tonedøve klageropene sang om det sto om mitt eget liv.

Den mørkelagte opplysningstiden….

Thursday, November 19th, 2009

Jeg vet ikke hva jeg skal si… Jeg trodde jeg var en konsekvent tilhenger av ytringsfriheten; jeg mener selv nynazister skal få si hva de mener eller tror på. Samfunnet trenger polariserte debatter, om enn bare for å minne oss på hvor fryktelig galt det kan gå om vi lever i skyggen. Ikke engang debatter i media hvor for eksempel Vigrid prøver å forsvare meningene sine, mens andre hogger de ned ser jeg på som noe helt meningsløst — om ikke annet er Vigrids utspill en påminnelse om mine egne verdier og meninger, og en mulighet til å definere disse for meg selv.

Meninger er ingenting annet enn det folk gjør dem til i praksis. Et ord eller et essay med kontroversielle meninger og folks filosofering rundt moralske imperativer og samfunnets påvirkning skader ingen, og det er meninger folk er berettiget til å ha. Det som derimot blir et problem, er når folkene som spinner konspirasjonsteorier og anklager den ene og det andre for hva det måtte være, faktisk agiterer.

Mange har kanskje fått med seg Vaksineaksjon.nos kampanje til nå, det var altså de som utløste dette innlegget her. For de som ikke er like oppdaterte på hva dette er, så kan jeg sitere fra “Om”-siden deres:

“Folkeaksjonen ledes og støttes av flere grupperinger som blant annet består av Norges største anti-vaksinegruppe på nett, Nyhetsspeilet.no, Fritthelsevalg.org og NetworkMarketing.no m.fl.

Bevegelsen har startet fordi mange nok mennesker nå er bevisst på at den informasjon vi får tildelt fra Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk, media og legemiddelindustrien ofte er sterkt misvisende.”

I bunn og grunn er det en side for anti-vaksine-propaganda. Nyhetsspeilet er kanskje kjent for en del det også. Det er kort oppsummert en side hvor kunspirasjonstullingene kan boltre seg fritt, uten at de noensinne trenger å forsvare meningene sine, da kommentarer fra folk med andre synspunkter enn deres egne blir slettet umiddelbart. Samme personer, annen agenda.

Vaksineaksjon.no kommer med “fantastiske” åpenbaringer omkring svineinfluensavaksinen i sitt korstog mot den store stygge legemiddelindustrien; som dette: “vaksinen inneholder kvikksølv!” Det de “glemmer” å nevne her, er at kvikksølv er noe vi får i oss overalt, i små mengder. Skvalen er det også i vaksinen. Dette også et stoff som finnes overalt i naturen, samt i diverse kosmetiske produkter. De har rett i at vaksinen bl.a. inneholder disse stoffene, men de ser ut til å overse det faktum at vi får i oss større mengder gjennom andre kilder hver dag. Thiomersal, som er kvikksølvblandingen det er bekymringer rundt, er forøvrig et konserveringsmiddel som har vært i bruk i vaksiner i omkring 70 år.

Hvor langt må disse idiotene gå før de forstår at dette ikke bare er en lek som eksisterer for at de skal kunne føle seg unike, at de har oppdaget en mer fundamental sannhet om samfunnet enn alle andre? At de sier meningene sin er en ting, men når de gir seg ut for å være en legitim organisasjon som vil opplyse folk om skadevirkninger, selv om de i virkeligheten ikke har noen kompetanse på området, så kan det i verste fall få fatale konsekvenser.

Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustriforeningen, går også hardt ut mot de “alternative”, sammen med leger og fagpersonell. Jeg har store motforestillinger mot at grunnen til at ytterst få utdannede leger stiller seg bak Vaksineaksjon.no, er at de er kjøpt og betalt av Bilderberger og Illuminati. Det bekymrer meg at mange heller fester sin lit til Vaksjoneaskjon.no overfor faktiske leger, da knapt nok klarer å dra i havn én god kilde eller et eneste subsidierende argument.

Om du nå leser dette og er fullt overbevist om at Pandremix’ vaksine er full av chipper fra CIA (Ikke mine ord! Ingunn Røiseland, enda en av de bak Vaksineaksjon.no mener dette) og dødelige mengder kvikksølv, fortvil ikke — Dreyer selger nemlig sin egen “kur”, ikke bare mot svineinfluensa, men også kreft og cystisk fibrose. Løp og kjøp!

Folkehelseinstituttet om vaksinen: Link.

Hvis det nå faktisk skulle være en eller annen konspirasjonsteoretiker som leser dette, så vil jeg gjerne fremme ett spørsmål til slutt: Dere som ser koblinger mellom alt og ingenting i samfunnet — at det var USA selv som utførte terrorangrepene 11. september 2001, svineinfluensavaksinen og profittmotiv, UFO-er, og gud vet hva — ser dere ingen sammenheng mellom de to etterfølgende lenkene og dere selv, eventuelt andre konspirasjonsteoretikere? Konspirasjonsteorier, psykologisk opprinnelse, pseudovitenskap, psykologisk forklaring

Fredag 13!

Friday, November 13th, 2009

Jah, nok en gang er dagen her. Fredag den trettende er fryktet av mange(paraskevidekatriaphobia), mens at den er noe utenom det vanlige blir avfeid av mange. Men er det noe til denne dagen, sånn egentlig? Det viser seg at de siste fem hundre årene har månen stått i en unik posisjon relativt til jupiter alle fredager som faller på den 13. i den gregorianske kalenderen; dette vil fortsette så lenge fremover de har regnet. Månen og Jupiter havner i en spesiell posisjon som kalles superparabolisk korrelatistisk innfallsvinkel og skaper en liten trekkraft på alt på jorden — med andre ord: Det oppleves som en liten reduksjon i jordens gravitasjonskraft.

Denne trekkraften er riktignok veldig liten, men den kan også ha fatale implikasjoner: Bilhjul som får marginalt mindre friksjon sånn at kollisjoner oppstår, samme gjelder for friksjonen under skoene dine på isen. Det er også noen som mener denne forandringen i gravitasjonen påvirker cellene i kroppen din, og du har større sjanse for å dø. Sistnevnte er det dessverre ingen solid forskning på, men det virker jo logisk, gjør det ikke?

Hold dere inne, godtfolk. Hold dere inne!

PS: Vil noen ha kilder, så leste jeg noe om det på denne siden. God helg!

Vanndøde og operativsystemer

Thursday, October 29th, 2009

Det er slående likheter mellom nordmenn på handletur i Sverige og zombier. Vi snakker om klynger av melankolske vesener, som alle står og lager grumsete lyder over ferske kjøttbiter, og du kan banne på at samtlige er villige til å ofre en arm eller tre for å få en tygge av den blodige remsa. Etter ders evne til å koordinere logistikken bort til disken å dømme, ligger hjerneaktiviteten på omtrent det samme også. Det som likevel er den avgjørende faktoren for at jeg anser dem som zombier er deres fantastiske evne til å stå i veien. Det verste må være de som har passert sin “beste” alder og vel så det, ikke bare er de så feite utfyllende at de dekker en rad alene, men de har gjerne med en kone eller mann og barnebarn også. Og alle er like trege! Akk.

Åh, og forresten, til noe litt mer hyggelig — jeg har prøvd ut Windows 7 litt nå, og jeg må innrømme at jeg er imponert over dette når jeg tenker på at det er bygget på Vista. Jeg har brukt XP på desktopen fordi jeg spiller, men har håpet på å bytte det mot noe litt mindre utdatert. Jeg tror dette kan være et OK alternativ.

Alle som har hatt en samtale med meg som har var i mer enn ti minutter, vet sikkert hva jeg mener om Microsoft generelt. Når jeg ikke går inn for å totalt slakte et av deres produkter, er det en god grunn til det. Windows 7 bygger på Vista-kode og kan betraktes som en gigantisk patch. Men ikke bare har de forandret litt på skrivebordsmiljøet og frisket opp litt ellers, men det meste er mer intuitivt og oversiktlig enn i tidligere. All around fungerer PC-ene mine bedre med W7 enn de gjorde med Vista — og takk Gud for det! W7 bruker litt mer ressurser enn XP, noe  som ikke akkurat er urimelig å forvente, da XP tross alt er noen år jævlig gammelt.  Men det er uansett ikke snakk om mye. Det er bare jeg som er veldig gjerrig på RAM.

Uansett, til tross for hvor bra W7 virker relativt bra til andre makkverk av Microsoft, ser jeg fremdeles ingen grunn til å ikke bruke et bra OS hvis man spiller lite. :)

Kommunikasjonssvikt

Wednesday, October 28th, 2009

Fra dagen jeg flyttet inn har Internettilkoblingen her vært så som så. (Minus eufemismen: Forjævelig) Dette på grunn av en ruter som har lagt meg for hat og bestemt at jeg skal kobles fra med jevne mellomrom. At jeg bor i kjelleren mens ruteren  står i første etasje hjelper heller ikke på. Nå har jeg mast nok på huseieren om å restarte ruteren (Noe som må til for at det skal være mulig å koble seg til igjen)  nok ganger til at han selv foreslo det jeg spurte om en uke etter jeg flyttet inn: En ethernetkabel direkte til meg.

Vel, i dag sendte jeg en melding til ham om dette, siden han ikke har nevnt det på en stund. Meldingen fra meg var “Hei. Kunne vi fått målt opp hvor lang den kabelen må være en dag med det første? Vært greit med ordentlig nett snart. :) Greit, jeg forstår i ettertid at spørsmålet mitt kunne vært formulert annerledes, men jeg sitter fortsatt og lurer på om det slo han at jeg ønsket et litt mer spesifikt svar enn “Ja”…