Jeg fant ut at jeg ville ha litt vin i dag. Det ble til at jeg kjøpte en flaske med vin som virket relativt ok, med tanke på prisen. Og det er vel ingenting som sier mer om ens drikkevaner enn at man må kjøpe korketrekker og vinglass i tillegg til vinen. Jaja, jeg har bare bodd her seks-syv måneder.
Uansett… Korketrekkeren minnet meg om noen kjære barndomsminner, hvor jeg i en alder av fire-fem hadde stjålet en stk. korketrekker fra husholdningen. Jeg fikk en hel del leker og annet skvip, men en av de mest interessante tingene jeg husker var en korketrekker til tretti kroner; nærmere bestemt en Wing corkscrew.
Selv om jeg ikke da hadde hjernekapasiteten til å analysere og destillere essensen av hva som fascinerte meg så mye med denne korketrekkeren, så liker jeg å tro at jeg har det nå. Det er rett og slett den enormt effektive mekanismen og det idiotsikre designet. Jeg ser ikke helt hvordan jeg kan ha vært så opptatt av ingeniørkunst på den tiden, men det er fint lite annet ved en korketrekker som kan være marginalt interessant.
Prinsippene er eldgamle (Wing corkscrew og “Waiter’s friend” bygger i grunnen bare på Arkimedes’ vektstangprinsipp) og noe som brukes hver dag, enda tror jeg ikke den vingede ble patentert før i 1888. Det er så simpelt, så ufeilbart, så elegant.
Jeg vet enkelte retninger som jeg ønsker å ta utgangspunkt i når det kommer til hobbyer og jobb i fremtiden. Men en av de få tingene som er sikkert, er at jeg har lyst til å komme fram til løsninger som korketrekkere, enten i jobbforbindelse eller som hobby.
Subscribe to entries!