Ole Martin Elsethagen

“Hvis du likte Shaun of the Dead kommer du til å elske Last of the Living!” sto det bak på coveret. Men nei. Land of the Living er en av de mest uoriginale og kjedelige filmene jeg har sett på en stund. Den hadde sine øyeblikk og det var enkelte ganger karakterene var marginalt underholdende, men det stopper også der. I tillegg var humoren stort sett grusomt umoden, med unntak av et par steder hvor den var som forventet.

Å sammenligne Last of the Living med Shaun of the Dead blir litt dumt — ikke bare av respekt overfor sistnevnte, men også med tanke på hvilke forventninger man stiller seg til denne filmen; høye forventninger var ikke akkurat i denne filmens favør, for å være ærlig.

Den klarte det umulige, though: Den gjorde zombier kjedelige.

Argh, skuffa!

Lítla Dímun

Endelig har jeg funnet et sted jeg kan tenke meg å slå meg ned på når jeg blir eldre. Øya Lítla Dímun er den eneste ubebodde øya av hovedøyene til Færøyene. Den er kanskje ett av verdens mest utilgjengelige steder, med 1/3 av øya bestående av rene klipper, resten utgjør fjellet “Slættirnir”.

Planen min er å bygge et lite slott på toppen. Elektrisitetsproduksjon vil skje med bølge- og vindkraft, mat henter jeg med helikopteret som har en landingsplattform på taket av slottet mitt, og jeg er sikker på at jeg skal kunne fikse nett der.

Noen som lurer på hvorfor jeg skulle ønske å flytte til denne heller ugjestmilde plassen? Vel, det at den er såpass utilgjengelig anser jeg som noe positivt, da det vil sikre meg både for husinkvisisjoner og  zombieepidemiene som er rett rundt hjørnet nå. (Det er ikke paranoia om de faktisk kommer!)

Dessuten har jeg alltid følt at jeg hører hjemme på havet — problemet er bare at jeg blir veldig lett sjøsyk, så båt el. er  utelukket, og jeg liker ikke å svømme… Lítla Dímun er perfekt!

Btw, noen som kan gi et anslag på hvor mye en Minas Tirith-replika(full-size) vil koste på en øy som kun kan nås i perfekt vær?

Vekstkurve med karantene

For en stund siden publiserte en gruppe matematikere en “standardmodell” for et zombieutbrudd. Boken, som forøvrig heter Modelling Disease Ecology with Mathematics, er skrevet av Robert Smith?^{1, 2} og prøver å analysere virusutbrudd fra et matematisk perspektiv og skape standardiserte modeller for dette. Selvom zombiemodellen visstnok hovedsakelig kom til livs med litt humor, så  er modellen faktisk fungerende for ukjent biologi.

Den er i tillegg seriøst gjennomført (Do’h!), og tar bl.a. høyde for folk som har dødd av naturlige årsaker og ikke er smittede, samt perioder hvor viruset ligger latent. Også drepte zombier er inkludert under Impulsive Eradication.

Dokumentet kan du finne her.

Om noen lurer: Kombinasjonen zombier og matematikk gjør meg litt begeistret, ja.

1. Noen som tenkte “Hva faen?! Den Robert Smith?!” Så nei, det er ikke matematikeren fra 1800-tallet det er snakk om.

2. Ja, spørsmålstegnet skal visst være en del av navnet hans. Matematikere…

Noe av det første man bør tenke på under et zombie-angrep er muligens oppholdssted. Sannsynligvis vil det bli farlig å oppholde seg for lenge på ett sted, men for en kortere periode burde det være mulig. I et urbant miljø vil jeg nok velge et kjøpesenter, trass i at zombie-filmene jeg har sett dikterer at jeg vil dø (En særdeles klisjé-aktig død også). Jeg vil i alle fall velge et sted i nærheten av et kjøpesenter. Noe jeg mener at er veldig undervurdert når det kommer til å overleve en zombie-apokalypse, er rasjoner; mat, rent vann, hygieniske artikler, osv. Det hjelper lite å være fullstendig trygg i en isolert bunker så lenge du ikke har tilgang til næring.

Det er flere fordeler med et kjøpesenter enn enkel tilgang på mat og drikke. En av de åpenbare tingene som er positivt med et kjøpesenter, er jo at det er mange forskjellige butikker tilgjengelig innenfor relativt korte avstander. Noe som er å finnepå de fleste kjøpesentre, er enten jernvare- og/eller bilproduktforretninger.  Der kan man både finne improviserte løsninger for våpen og deler til et eventuelt motorisert transportmiddel.

Superzombie

Noe jeg tror er det viktigste med plassen man velger seg, er antall veier ut og vinduer. Det ideelle stedet vil nok være et med så få vinduer som mulig, siden de er relativt enkle for zombier å komme seg gjennom, og ha flere enn én utgang, da helst beskyttet av en solid dør. Optimalt befinner man seg på et loft med kun to innganger, begge beskyttet av joviale branndører, og ingen vinduer. Som en siste løsning har man en vindeltrapp som leder ned til underjordiske huler, hvorpå man har et nødlager med mat og våpen “good to go”.

Jeg vil i hvert fall sørge for å skaffe meg et strømaggregat. Selv om det stort sett er en dum idé å forsøke å bruke dette når du har en zombie-bataljon rundt hvert hjørne, så kan det tenkes at man finner områder hvor det vil være forholdsvis lite zombier, og man kan starte det for en stund; eller om man drar en lang nok skjøteledning kan man både få elektrisitet nok til å bruke startkabler og la zombiene løpe etter noe annet enn deg. En eller annen gang vil elektrisitet bli avgjørende for overlevelsen, og da vil jeg ha det tilgjengelig.

Nå har vi etablert et midlertidig reir – hvordan forsvare dette? Skytevåpen vil nok være utelukket i første omgang, så her må man finne alternative metoder. Jeg vil anta at det å være kreativ vil spille en viktig rolle i overlevelsen, spesielt når det kommer til å væpne seg. Mens motorsag, balltre, øks og lignende sannsynligvis vil være effektive, er de mer eller mindre standard i ethvert zombie-survival-kit.

Etter rimelig lang fartstid på diverse forum, deriblant pyro-forumer av diverse slag, er det utrolig hva man plukker opp. I hverdagslivet er det meste ikke bare unyttig, men også høyst tvilsomt. ”Du vet, jeg kan lage en bombe av diesel og hagegjødsel…” Jeg ville også sett rart på noen som sa det. Men når zombiene kommer vil jeg være glad for å ha lest mye jeg ellers ikke ville hatt brukt for. Hvem vet, det å kunne lage plastisk sprengstoff vil kanskje bli en ettertraktet egenskap.

Men hva om man hadde hatt en våpenglad, paranoid bestemor, med mer våpen enn det amerikanske forsvaret og du var den eneste som visste hvor hun gjemte lekene? Hvilket våpen skulle man brukt? Om vi utelukker bruken av våpen som Fat Man (Både fordi sjansen for å drepe seg selv, og alt annet i mils omkrets sammen med zombiene stiger parallelt med fristelsen til å bruke det og for å holde oss seriøse – våpen som det er jo bare fiksjon!), så vil jeg satse på å rote fram et av de våpnene som har reddet meg mange ganger mot zombier allerede: Benelli M4 Super 90 fra Left 4 Dead. Når det kommer til crowd-control, er det fint lite som er like effektivt som en semi-automatisk pumpehagle. Ok, det virker som jeg er veldig glad i våpen her, men det er jeg ikke – de skremmer meg egentlig litt. Og den haglen som er nevnt her er mer eller mindre det eneste jeg kan navnet på…

Frem til nå har jeg utelatt muligheten for andre menneskers overlevelse. Men hva om jeg kommer til å støte på en annen person? Vil jeg være så paranoid etter all tiden alene at jeg vil skyte stakkaren før jeg får sjansen til å se om han er en zombie eller ikke, eller vil jeg ha blitt så desperat etter menneskelig kontakt at jeg vil løpe mot ham for å gi ham en klem, fullstendig uten tanke på at jeg ikke har fått meg en dusj på uker og er full av zombie-blod og lett kan forveksles med en infisert? Jeg vil sikkert bli skutt uansett hva jeg gjør; erfaring tilsier at det er best å holde seg unna.

Jeg vil nok endre på denne planen etter hvert, jeg er ikke helt komfortabel med noen av punktene. Men én ting er sikkert, når zombiene kommer skal jeg være forberedt! I en ren fysisk konfrontasjon med zombier (Eller mennesker, små dyr — kattunger eller hva det måtte være) vil jeg være mindre enn ubrukelig. Takk og lov er verken kattunger, zombier eller mennesker nevneverdig taktiske, håper jeg har en om så liten fordel der.